Dette skulle bli dagen, sol, vind og nordeuropas beste lirypeterreng.
Det begynte bra. Godt med ferske rypespor. Litt for mye vind, men jeg holdt meg nede i liene, da var vinden lettere. 5 kalde grader. Kaisa la seg ut i et kort søk og kjente at her var det ryper, men hvor er de. Jeg styrte Kaisa mot noen spor som jeg mente var uhorvelig ferske. Kaisa tok stand. Avanserte en meter.
Og vips, der ut fra sneen kom det i ei heidundranes fart to skogryper. Jeg ble noe overrasket. Kaisa ble veldig ivrig. Hun fikk avansert en til to meter før jeg fikk blost i fløyta. Der til min store overraske stoppet hun. Jeg roste henne og satte meg ned med henne i ett minutt, før jeg ba henne utrede. Det var ikke mer.
DØD REIN
Kaisa så heldigvis ikke dette. Derimot fant hun dette:
En fot fra en rein.
Blindstand er ikke vanlig, men her fikk hun en veldig god en. Det så ut til at rypa var blitt tatt av raset.
STAND
EN VIRKELIG EN, stand altså. Kaisa sto 20 meter fra meg. Jeg tok meg tid og gikk helt opp til henne og sa JA, hun sprang på og opp lettet det ei rype 5 meter fra stand plassen. Det kunne nesten virke som hun så rypa. Jeg var raskere til å blåse nå, og hun stoppet.
Gjett om far var dobbelt fornøyd. Hurra og jippi.
Det skal sies at det var et tungt før med m,ye snø. Er veldig usikker om Kaisa ville ha stoppet like fort om det hadde vært et hardt føre. Kaisa gikk også med langline. Tar ingen sjanser der.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar