SNYRAS

Kaisa hadde en stand, tom sådan, hvor det så ut til at rypa hadde blitt tatt av raset. Jeg ser at på yr.no at sneskredsfaren ikke er så stor som før. Fra 3 til 2, det betyr ikke at det ikke går ras. Dette kunne ha blitt veldig skummelt.
Kaisa utløste et ras. Jeg var på trygg avstand, men det var ikke bikkja.

Kaisa ble veldig ivrig. Hun skulle ut i raset for å undersøke.

Det var ikke raset på bildet. Raset var ikke like bredt, men lengre. I mengde var det omtrent likt.

KEANO vs KAISA

Jeg og Thomas, kanskje nordeuropas dyktigste skulle ut å finne ryper. Med oss hadde vi to snørløsejarsteiner.
Som dere ser på bildet sitter Keano og slapper av mens Kaisa leter etter ryper. Årsaken er enkel. Keano hadde vært der for lenge siden, og det uten å fortelle det til Kaisa. Kaisa likte ikke at Keano hele tiden skulle gå så foran. Keano gikk stort. Tror Thomas gir bikkja amfetamin eller noe slikt.

Det var godt med spor. Det var det.
Ellers var det fint vær.

Veldig bra trenings terreng

Med iver i blikket og kvikksand i skiskoan dro jeg og dyret avgårde.
Dette skulle bli dagen, sol, vind og nordeuropas beste lirypeterreng.

Det begynte bra. Godt med ferske rypespor. Litt for mye vind, men jeg holdt meg nede i liene, da var vinden lettere. 5 kalde grader. Kaisa la seg ut i et kort søk og kjente at her var det ryper, men hvor er de. Jeg styrte Kaisa mot noen spor som jeg mente var uhorvelig ferske. Kaisa tok stand. Avanserte en meter.

Og vips, der ut fra sneen kom det i ei heidundranes fart to skogryper. Jeg ble noe overrasket. Kaisa ble veldig ivrig. Hun fikk avansert en til to meter før jeg fikk blost i fløyta. Der til min store overraske stoppet hun. Jeg roste henne og satte meg ned med henne i ett minutt, før jeg ba henne utrede. Det var ikke mer.

DØD REIN

Kaisa så heldigvis ikke dette. Derimot fant hun dette:
En fot fra en rein.

Blindstand er ikke vanlig, men her fikk hun en veldig god en. Det så ut til at rypa var blitt tatt av raset.

STAND
EN VIRKELIG EN, stand altså. Kaisa sto 20 meter fra meg. Jeg tok meg tid og gikk helt opp til henne og sa JA, hun sprang på og opp lettet det ei rype 5 meter fra stand plassen. Det kunne nesten virke som hun så rypa. Jeg var raskere til å blåse nå, og hun stoppet.
Gjett om far var dobbelt fornøyd. Hurra og jippi.

Det skal sies at det var et tungt før med m,ye snø. Er veldig usikker om Kaisa ville ha stoppet like fort om det hadde vært et hardt føre. Kaisa gikk også med langline. Tar ingen sjanser der.