Treningstur i Troms

Jeg var lørdag 7 november på en treningstur i Tromsø sammen med mentor. Kaisa fant ingen ryper i skogen. Det var blitt slik jeg var redd for, skogrypene hadde trekt opp på snaufjellet. Det er vanskelig terreng for en hund som ikke er helt 100%. Rypene trykker dårlig og Kaisa kan se dem, slik at hun ikke tar stand, men snarere velger å fange dem. Vi så ei rype.
Det positive ved turen var blant annet været. Nydelig vær. Kaisa gikk fint og jaktet mellom reinen uten videre interesse. Hun så dem og stoppet opp uten å springe. Litt nyskjerrig virket hun å være, uten at det ble et problem eller at det gikk ut over jakt situasjonen. Ser man bort ifra at det var svært lit ryper var det mest negative ved turen at jeg mistet en hanske til den nette sum 24, 75.-

Utsikt over Kvaløyvågen. Det ser ut til at reinen har tatt risken å gå over det islagte vannet. Isen var ikke tykk.










Når man har skaffet seg en egen mentor vet vel alle at man må ha med seg en egen skytter. Dere vet, en som treffer disse pip pip'ene. Men, her ser det ut til at han er på tynn is.

JAKT/TRIMTUR

Fikk ei rype. På en time. Så 40 stk.

FJELLRYPEJAKT

Nå har det vært så mye snakk om at den der lagopus lagopus har fått seg et skudd for baugen, og det har den. Men, lagopus mutus har ingen pratet noe om. Jeg dro i helgen på fjellrype jakt på privat terreng. Kaisa ble igjenn på hytta. Jeg så omtrent 120 forskjellige individer og litte færre på søndagen. Tilsammen skøyt jeg 11 stykker og alle var kyllinger. Så det er ikke noe i veien med lagopus mutus.

Såret

Til Kaisa har grodd fint. Hun halter ikke like mye nå som tidligere. Hun synes det er noe ubehagelig å gå med sokk, det er noe av grunnen til ay hun halter.
Det er et fint lite arr på puta, og ikke ei grop som det ville ha blitt hadde jeg ikke valgt å opererer. Dyrelegen sa at jeg skulle ha kommet tidligere, da ville det ha holdt med noen stifter.

Skal på fjellrypejakt til helgen. Da blir Kaisa med til hytta, men jeg velger å ha henne inne i hytta på dagen når jeg skal jakte.

Kaisa operert

Kaisa fikk en skade i 4. puta under jaktturen. Jeg syntes ikke at det grodde bra, så jeg tok henne med til dyrelegen. Han skrapet bort skorpa i såret og sydde to sting. Nå ligger hun og hviler og skal gjøre det i to ukers tid.

Den store jaktturen

Med iver i brystet og kvikksand i skoa, bar det avgårde til høstens jakt. Kaisa hadde vært på treningsleir og jeg var spent på hvordan hun virket.

DAG 1
Kaisa har en tendes til å ikke riviere, hun går på biotop, og ligger ikke bestandig foran meg. Hun er heller ikke så nøye med hvem hun jakter for. Etter en time finne jeg og Christian Gon og Kaisa i stand. Fuglene letter uten reisnings ordre, men da på 5 meters hold. Vi bommer slik vi aldri har bommet før. Det var et stort kull, ca 17 fugl. Jeg tar inn Kaisa for å roe henne ned. Hun går fot, mens Gon jakter. Etter en halvtime slipper jeg Kaisa. Hun springer med en gang 300 meter nedover ei myr. Hun ble borte. Etter at jeg ventet på henne noen minutter går jeg ned for å sjekke. Der finner jeg henne i en flott stand, da har hun stått i nesten ti minutter. Det er vel den fineste tomstanden hun har hatt. Vi finner ingen fler fugler denne dagen.

Dag 2
Nytt terreng og nye muligheter. Etter 5 min i slepp, blir Kaisa borte. Jeg finner henne i et kratt hvor hun driver å vaser og leiter. Da letter det 2 ryper 1 meter fra nesa hennes. Jeg og Kaisa skiller oss fra resten av gjengen. Kaisa blir borte. Jeg finner henne 500 meter nedenfor meg, hvor hun jakter for resten av laget. Jeg fløyter og hun kommer opp, akkurat da hun nesten er kommet fram til meg skyter de andre, og Kaisa med vind i bartene flyr ned til der skuddene gjallet. Jeg får henne til bake, hun jakter bra for meg og jeg finner henne i en stilfull stand, som det heter. Vi finner ikke fler e fugler denne dagen. Kaisa hadde noen markeringen , uten at det blir fuglarbeid av den grunn.

PÅ VIDDA

Nå har Kaisa vært på vidda. Hun finner fugl og står bra for den. Hun takserer litt dårlig, går heller direkte på biotop. Det ble skutt ca 13 ryper for henne der opp. Hun ble for hver situasjon holdt igjen med langline, da hun er skrekkelig glad i disse fuglene og har lyst til å springe etter. Her har far fortsatt arbeid å gjøre. Hun holder hele dager og går godt.

Jaktstart

I morgen drar Kaisa til Finnmark for å jakte. Det er som kjent bare to liryper per jaktkort, slik at man blir mer selektiv for hvilke situasjonener man velger å felle fugl. Hun skal gå i line. Kaisa går med to skyttere og en som passer på henne. Slik at forholdene fra det menneskelige planen ligger til rette. Da er det bare å håpe på at det er flere fugl i området de skal jakte i enn i de takserte områdene.

TAKSERING

Totalt 158 områder er taksert i løpet av august. Rypeforvaltningsprosjektet 2006-2011 opplyser at takseringsmannskapene har tilbakelagt 6832 kilometer langs takseringslinjene. Tallene fra cirka 120 områder er nå offentliggjort.Det er blitt taksert i 158 områder i løpet av august. Det er blitt tilbakelagt 6832 km lang takseringslinjene
LES MERE HER

Høgskolene i Nord-Trøndelag og Hedmark er i et sammarbeidsprosjet, hvor de ser på taksering resultatene og analyserer dem. Disse resultatene er med når kvotene blir bestemt.
Takseringsresultatne for Troms får dere fra Norskog. De har komplett materiale fra Troms og Finnmark.

Trening

Kaisa er pr. tiden på "treningsleir" i Tromsø. Jeg har lånt henne ut til en som har tid og erfaring. Kaisa har vært og funnet noen ryper. Hun står ok, etter det jeg har fått tilbakemelding om. Men, problemet er at hun går etter. Kaisa går også noe stort, hvilket kan være problematisk i ulendt terreng.

Waste Land

Første vers i T.S Eliot kjente dikt The Waste Land heter The Burial of the Dead.
Nå er kan det virke som om han forutså rypeåret her i nord. Tellingene er etter hva jeg har fått med meg heller dårlige. Ei stund gikk det sågar rykter om at vidda skulle stenges, les Jeger: http://www.jeger.no/php/art.php?id=316081.

Vel, vel, jakt blir det. Jeg skal uansett ikke sitte inne og lese gamle engelske dikt.

Trening

Kaisa har vært i Alta og er blitt strømmet med rein. Det gikk storveist. Hun kommer neppe til å smake på reinkjøtt engang. Hun har vært i fuglearbeide både på svensk side og på norsk side. Hun finner dem, det skal hun ha, men det er roen etterpå som er noe vanskelig å få til og det er ikke gjort over natta.
Det var lite med fugl på svensk side også. Så, jeg må stemme i med Jan Eggum; hvor er alle fugler hen, stå opp igjenn. Zorro kom tilbake...

Kaisa i klammeri med knotten

På dette bildet ser dere hvordan Kaisa ligger når jeg fisker. Første året hun var med på tur stod hun og bjeffet på meg da jeg bandt henne fast til et tre eller lignende, andre året bjeffet hun da jeg vadet ut i et vann. I år la hun seg ned og bare hvilte seg.

Når Kaisa går med kløv har hun ikke de samme bevegelse friheter som hun vanligvis har. Vasking av diverse kroppsdele f.eks. Dette medførte at hun i en situasjon hvor jeg fisket på en fisk og jeg husker at jeg syntes det var vel mye knott hørte Kaisa bjeffe. Hun mente nok at nok var nok. Senere i lavvoen kunne vi se resultatet av av knottet hadde gjort med det snille dyret fra ulvefamilien.







Da var det fint å slappe av etterpå.

Tur med kløv

Lettere å bære
I sommer har det dessverre ikke vært de aller størte mulighetene til å dra på tur med Kaisa.
En tur har det dog blitt. En plass på nordkalotten. Det har gjennom sommeren vært nordlig drag drag i lufta hele tiden, så de store varme periodene har det ikke blitt.

På denne turen gikk Kaisa inn med ca 9-10 kg i kløven. Det muliggjorde at jeg kunne holde fem km i timen over en distanse på 11 km. Da er det greitt å komme seg inn i terrenget.

Kaisa fikk også for første gang lukte på bjørnespor. Hun viste komplett ro i luktingen. Og takk for det.