Den store jaktturen

Med iver i brystet og kvikksand i skoa, bar det avgårde til høstens jakt. Kaisa hadde vært på treningsleir og jeg var spent på hvordan hun virket.

DAG 1
Kaisa har en tendes til å ikke riviere, hun går på biotop, og ligger ikke bestandig foran meg. Hun er heller ikke så nøye med hvem hun jakter for. Etter en time finne jeg og Christian Gon og Kaisa i stand. Fuglene letter uten reisnings ordre, men da på 5 meters hold. Vi bommer slik vi aldri har bommet før. Det var et stort kull, ca 17 fugl. Jeg tar inn Kaisa for å roe henne ned. Hun går fot, mens Gon jakter. Etter en halvtime slipper jeg Kaisa. Hun springer med en gang 300 meter nedover ei myr. Hun ble borte. Etter at jeg ventet på henne noen minutter går jeg ned for å sjekke. Der finner jeg henne i en flott stand, da har hun stått i nesten ti minutter. Det er vel den fineste tomstanden hun har hatt. Vi finner ingen fler fugler denne dagen.

Dag 2
Nytt terreng og nye muligheter. Etter 5 min i slepp, blir Kaisa borte. Jeg finner henne i et kratt hvor hun driver å vaser og leiter. Da letter det 2 ryper 1 meter fra nesa hennes. Jeg og Kaisa skiller oss fra resten av gjengen. Kaisa blir borte. Jeg finner henne 500 meter nedenfor meg, hvor hun jakter for resten av laget. Jeg fløyter og hun kommer opp, akkurat da hun nesten er kommet fram til meg skyter de andre, og Kaisa med vind i bartene flyr ned til der skuddene gjallet. Jeg får henne til bake, hun jakter bra for meg og jeg finner henne i en stilfull stand, som det heter. Vi finner ikke fler e fugler denne dagen. Kaisa hadde noen markeringen , uten at det blir fuglarbeid av den grunn.